Olje og gass – fortsatt store energikilder

Det snakkes mer og mer om bærekraftig og fornybar energi. Likevel utvinnes fossilt brensel som olje og gass i rekordfart, blant annet i Norge.

Dannelse av olje og gass

På samme måte som kull dannes olje og gass av plantematerialer som har blitt bearbeidet over millioner av år. Oljen vi finner på norsk sokkel er blitt formet av døde alger som har samlet seg på havbunnen. På grunn av lite tilgang på oksygen på havbunnen brytes ikke algene ned.

I stedet bygger det seg opp store lag med algerester. Når underjordisk varme virker på algerestene i samspill med økt trykk fra de øvrige lagene blir plantematerialet omdannet til olje og gass. Siden olje og gass veier mindre enn vann stiger de oppover i det porøse berget og samler seg i tette lommer i berggrunnen. Det er fra disse lommene vi henter olje og gass.

Hva er olje og gass?

Petroleum består av hydrokarboner i ulike størrelser. Avhengig av størrelsen får hydrokarbonene forskjellige bruksområder. Derfor skiller vi disse etter størrelse når vi raffinerer oljen.

Naturgass består av de letteste hydrokarbonene, og inneholder for det meste metangass.

LNG er navnet på naturgass når den har blitt kondensert til væske. Dette gjør man ved å senke temperaturen og øke trykket på gassen. Fordelen med LNG er at man enkelt kan frakte gassen utenfor et rørsystem, og gjerne på skip som kan seile jorda rundt. Ulempen med skipstransport er at det er energikrevende og dyrere enn rørtransport.

Råolje består blant annet av tyngre hydrokarboner i flytende form. Man bruker begrepet råolje for å beskrive olje før den er raffinert, men etter at vann og gass er fjernet fra blandingen.

Raffinering av råolje foregår gjennom destillasjon. Ulike deler av oljen skilles fra hverandre på grunn av ulike koke- og kondenseringstemperaturer. Produkter av oljeraffinering er blant annet bensin, diesel, asfaltbase, parafin og flydrivstoff.

Hva brukes olje og gass til?

Olje og gass er svært anvendelige energikilder, og kan brukes til mange ulike formål.

Mens olje tidligere ble brukt i strømproduksjon, går nå mesteparten av oljen vi produserer til drivstoff. I dag står olje for 94 % av energiforbruket innenfor transportsektoren, noe som bidrar til at olje står for en god del av verdens energiforbruk.

Videre brukes energien i både olje og gass til oppvarming og matlaging, samt i petrokjemisk industri. Sistnevnte omfatter blant annet produksjonen av:

• Plast
• Maling
• Sminke
• Tekstiler

Olje brukes også i andre industrier, som jern-, stål- og sementindustrien.

Hvem selger vi olje og gass til?

Norge selger en stor mengde gass til Europa. For å frakte gass dit har vi laget et enormt rørledningssystem fra norske gassfelt til gassterminaler i mottakerlandene i Europa.

Rørsystemet har en lengde på over 8800 km, og fører gass direkte til Tyskland, Storbritannia, Belgia og Frankrike. Mens disse landene selv utnytter en god del av denne gassen, transporteres også mye av gassen videre til andre land i Europa.

Ifølge Norskpetroleum.no var Nederland og Storbritannia de største mottakerne av norsk råolje, NGL og kondensat i 2017. Det betyr at disse landene var første mottakerland, og oljen kan ha blitt brukt i andre land etter dette.

Vanligvis er det oljeraffinerier som mottar oljen vi produserer, før de så selger sluttproduktet videre til andre aktører. De fem største importørene av olje i 2018 var Kina, USA, India, Japan og Korea.

Stor betydning for norsk økonomi

Da vi begynte å lete etter petroleum på norsk sokkel på midten av 60-tallet var det få som forsto hvor viktig olje- og gassnæringen kom til å bli for Norge. Ifølge informasjonssider om statens inntekter på Norskpetroleum.no er petroleumsvirksomheten i dag landets «største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi».

I tillegg overfører vi inntektene fra petroleumsvirksomheten til Statens Pensjonsfond Utland, og forvalter pengene slik at de kommer til gode for både nåværende og fremtidige nordmenn. Det gjør olje- og gassnæringen svært viktig for norsk økonomi og det norske velferdssamfunnet vårt.

Fra vi startet med olje- og gassproduksjon på 70-tallet har verdiene fra næringen bidratt til over 14 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt (målt i dagens kroneverdi). I tillegg har vi opplevd verdiskapning som følge av tjenester tilknyttet næringen. I 2017 arbeidet over 170 000 personer indirekte eller direkte i petroleumssektoren.

Kan få katastrofale konsekvenser

Olje- og gassforbruk påvirker oss på flere forskjellige måter. For det første kan ulykker få katastrofale konsekvenser for lokalmiljøet. Oljedrilling kan blant annet føre til enorme oljeutslipp, som da 780 millioner liter olje lekket ut i Mexicogolfen etter en eksplosjon på oljeriggen Deepwater Horizon.

Ulykken, som skjedde i april 2010, er det største utslippet av olje til havs. Selv om oljen ikke lenger ligger på havoverflaten, har utslippet hatt enorme konsekvenser for koraller, fisk og krabber i området. Faren for en tilsvarende ulykke er blant en av årsakene til den store motstanden mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Siden de nåværende plattformene våre befinner seg langt fra land har det ikke blitt påført nevneverdige lokale miljøskader som følge av norsk olje- og gassproduksjon. Det største oljeutslippet i norsk historie forekom i 1977 på Ekofiskfeltet, og omtales som Bravo-utblåsningen.

Videre kan olje- og gassutvinning skape underjordiske luftlommer, som kan bidra til økt jordskjelvaktivitet i et område. Dette mener man blant annet har skjedd i Nederland etter utbyggingen av Groningen-feltet. I 2018 ga den Nederlandske regjeringen derfor beskjed om at utvinningen av gass fra Groningen-feltet skulle synke og fases ut i løpet av 2030.

Man skal heller ikke glemme at fatale ulykker kan oppstå på olje- og gassplattformer. I Norge husker vi ulykken på boligplattformen Alexander L. Kielland, tilknyttet Ekofiskfeltet, i Nordsjøen i 1980. Da mistet 123 personer livet etter at plattformen veltet under dårlige værforhold. Ulykken er en av de verste offshore-ulykkene i verden.

Bidrar til global oppvarming

Utover ulykker bidrar olje- og gassutvinning til utslipp av klimagasser og andre giftige stoffer. Blant annet slippes det ut klimagasser under frakt og det kreves store mengder energi for å raffinere olje til bruk. Mens klimagassene har globale konsekvenser har de også lokale konsekvenser for oss mennesker – blant annet kan luftforurensing forårsake kreft, astma og bronkitt.

Naturgass forbindes med lavere CO2-utslipp enn andre fossile brensler, og ses på som det mest miljøvennlige fossile brenselet. Dette betyr imidlertid ikke at naturgass er like miljøvennlig som for eksempel fornybare energikilder. Blant annet er det vanlig at det lekker ut metan under utvinning og frakt, noe som bidrar til økt oppvarming av kloden.

I tillegg kan lokale utslipp av klimagasser gjøre det helsefarlig å bo i nærheten av olje- og gassutvinning. Siden vi i Norge utvinner olje- og gass til havs, er ikke dette en like sentral problemstilling her som i andre land.

Fremtiden til olje og gass

Diskusjoner om fremtiden til olje og gass kan deles inn i tre ulike punkter eller perspektiver:

1. Olje- og gassproduksjon bidrar til global oppvarming og bør stoppes for klimaets skyld.
2. Petroleumsressursene våre er begrensede, og med samme forbruk vil vi gå tomme for olje og gass i løpet av de neste 50 årene.
3. Økt etterspørsel etter energi gjør at produksjonen og forbruket av olje og gass ikke kommer til å minke i nær fremtid.

I Norge er man delt om olje- og gassproduksjon.

Samtidig som vi stadig diskuterer miljøvennlige tiltak og utreder muligheter for ny fornybar energi, er den norske stat avhengig av oljeinntekter. De fleste politiske partier er derfor enige om at vi ikke skal stoppe med olje og gass i nær fremtid, særlig fordi det fortsatt er stor etterspørsel etter norsk olje og gass i utlandet. I tillegg har vi fortsatt enorme petroleumsressurser som vi ennå ikke har tatt opp fra norsk sokkel.

I et globalt perspektiv er Norge på vei opp igjen som en stor oljeprodusent, etter et par år med nedgang i oljeproduksjonen. I 2019 kalte IEA oss for «resurgent Norway», og beskrev hvordan vi i løpet av de neste årene vil ta tilbake plassen blant verdens viktigste oljeprodusenter- og eksportører.

Oppsvingen i Norges oljeproduksjon skjer samtidig som USA produserer mer og mer olje. I 2018 sto landet for 70 % av veksten i den globale oljenæringen. Også Brasil, Canada og Guyana vil stå for betydelige bidrag i oljeproduksjonen i nær fremtid.

Det ser dermed ikke ut til at norsk produksjon av olje- og gass vil opphøre med det første, og heller ikke på verdensbasis minker produksjonshastigheten i betydelig grad.

Etterspørselen øker

Selv om etterspørselen etter olje øker, er det vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye oljenæringen vil vokse i nær fremtid. Blant annet bidrar politisk ustabilitet både i Europa og i Amerika til at prognosene blir uklare. Samtidig ser man at etterspørselen etter både olje og gass øker i Kina og India, og i 2024 forventer man at India vil ha behov for like mye olje som Kina.

Kina vil i løpet av de neste årene også importere betydelige mengder naturgass. Etter å ha påbegynt en stor kampanje for å bedre luftkvaliteten i landet, legger landet vekt på energiproduksjon med gass i stedet for kull, da dette har færre konsekvenser for områdene rundt produksjonsanleggene. Mesteparten av gassen vil de motta i form av LNG, og USA vil være den største eksportøren av både LNG og naturgass.

Parallelt med dette øker etterspørselen etter forbrukerprodukter, og som følge av dette etterspørselen etter plast. Siden petrokjemikalier, bestående av både olje- og gassprodukter, er sentrale i produksjon av plastikk vil behovet for olje og gass øke ytterligere.

Hvor lenge vil olje og gass vare?

Samtidig som etterspørselen øker er det forventet at verdens petroleumsressurser vil brukes opp i løpet av 50 år. Selv om olje- og gassproduksjonen kan påvirkes av mange faktorer – som oppdagelser av nye reservoarer, teknologisk utvikling og politikk – vet vi at de kommer til å gå tomme.

Den eneste løsningen på tomme petroleumsreservoarer er å bruke mindre energi og utvinne energi fra andre energikilder – helst fornybare. Dette vil også bidra stort til å minske verdens CO2-utslipp.

I Norge, hvor vi allerede har mye vannkraft, ser vi særlig mot vindkraft som en ny mulig kilde for fornybar energi. I april 2019 presenterte blant annet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE() et forslag til et nasjonalt rammeverk for vindkraft på land. Det inneholdt informasjon om virkninger av vindkraft, samt et kart som pekte ut de mest egnede områdene for vindkraft i Norge.

Selv om NVE påpekte at dette verken var en utbyggingsplan eller en tempoplan viser forslaget at forutsetningene for vindkraft i Norge er svært gode. Reaksjonen på rammeverket for vindkraft viser imidlertid også skepsisen folk har til å plassere vindmøller i norsk natur.

På verdensbasis regner man både vindmøller og solceller som legitime utfordrere til fossilt brensel. Produksjonen og betydningen av disse energikildene vil stige til værs så fort prisen på fossilt brensel øker og prisen på fornybar energi minker.

Kilder:

Dagens Næringsliv / Illustrert Vitenskap / Norskpetroleum.no (1) / Norskpetroleum.no (2) / NRK / Our World in Data / Reuters / The Guardian / Union of Concerned Scientists / VG